To til tre månedslønner. Det er anbefalingen banksjef Lars Johannessen gir til kunder som spør hvor mye penger de bør ha på konto.
— Det er veldig individuelt og avhenger blant annet av om du er enslig, om du har barn og hva slags forpliktelser du har. Det finnes ingen klar fasit. Det vi kan si med sikkerhet, er at alle bør ha noe i likvide midler, sier Johannessen.
Som representant for en trygg og tradisjonsrik bank for folk flest ser han med bekymring på at stadig flere nordmenn tar opp forbrukslån, ofte for å dekke uforutsette utgifter eller unne seg en ekstra ferie eller en ny og bedre TV.
— Vi tar dette på alvor og snakker med våre boliglånskunder om sparing. Forbrukslån tilbyr vi kun til egne kunder, og vi er restriktive når det gjelder kredittkort. Det må være en god balanse mellom lån, kreditt, forbruk og sparing, og det forsøker vi å få til i dialog med kundene. Vi mener at det er til det beste for kundene, og det er også det beste for oss.
Nordmenns forbruksgjeld har økt betydelig de siste årene. Det er både dyrt og ofte vanskelig å betale tilbake for mange.
Banksjef for personmarked, Lars Johannessen, mener alle bør sette av penger som om boliglånsrenten var høyere enn den i realiteten er.
Flere fordeler med penger på konto
Penger på en bufferkonto er den sikreste måten å gi seg selv økonomisk trygghet, enten det handler om å ruste seg bedre mot uforutsette utgifter eller ha rom for å skeie ut innimellom.
Det gjør det lettere å tenke mindre på penger i hverdagen.
Sparing på konto har flere fordeler:
- Du har alltid pengene tilgjengelig umiddelbart.
- Det er ingen risiko for kortsiktige svingninger på saldoen, selv om børsen faller.
- Alle innskudd opp til to millioner kroner er garantert av Bankenes sikringsfond.
Les mer, og se våre sparekontoer
Rentehevinger og økte kostnader
— Vi har nå mer normale rentenivåer, etter noen år med spesielt lave renter. Alle som har lån har nok merke rentehevingene, og er lånet stort, vil det naturlig nok kunne merkes godt, sier banksjefen.
Han anbefaler alltid kundene å sette av penger som om boliglånsrenten var høyere enn den i realiteten er, og på den måten ta høyde for en stigning allerede før den kommer.
— Det å sette av penger på denne måten er dobbelt smart: Du sørger for at forbruket ditt ikke er uforsvarlig høyt og du har en buffer til å jevne ut økte lånekostnader dersom renteøkningene kommer uventet fort, sier han.
Sparing på kort og lang sikt
Hvis det er snakk om mer langsiktig sparing, anbefaler banksjefen andre plasseringer, som fond eller eiendom.
Slike plasseringer er likevel ikke godt egnet for en buffer i hverdagen: Med fond risikerer du at kursene faller rett før du trenger pengene, mens eiendomssalg i perioder kan ta tid.
— Det beste er uansett fast sparing. Det er den raskeste veien til suksess: Å spare litt hver måned. Så fins det selvfølgelig et hav av andre sparetips du kan gjøre i tillegg, som å handle en gang i uken og fylle bensin på søndager, sier Johannessen.
Han anbefaler likevel å gjøre det enkelt.
— Hvis du ikke har råd til å spare en større fast sum i måneden, kan du jo bare begynne i det små. Begynn med å spare 3-500 kroner hver gang du får lønning, gjerne på lønningsdatoen eller sammen med lånetrekket.
Kom i gang med sparingen, opprett sparekonto
Spar litt når du bruker penger
En annen fin måte å spare små beløp på, nesten uten at du merker det, er Småsparing. Dette er en spareløsning som går ut på at du sparer litt hver gang du bruker bankkortet.
— Det er mange som benytter seg av dette. I gamle dager puttet du gjerne vekslepengene dine på sparebøssa. Du oppnår det samme med Småsparing, som runder opp til nærmeste tier, femtilapp eller hundrelapp hver gang du bruker kortet. Disse pengene går rett inn på sparekontoen, sier Johannessen.
Du gjør selv innstillingene for sparingen i nettbanken. Hver gang du bruker kortet kan du overføre et fast beløp inn på en sparekonto, eller runde kjøpesummen opp til nærmeste tier eller mer.
